P-Open år 2000 ble noe amputert pga flere enkeltstående hendelser. For det første kastet nærspillkongen Halvorsen inn flagget grunnet plikter på andre siden av dammen (P-Open blir ikke det samme uten denne mannens legendariske slicer!) Dernest forstod unge og fortsatt virile Lid at han hadde bommet noe når det gjaldt tidspunkt for start av turneringen, noe som førte til at han ikke deltok første dag. ”Noen må jobbe for å holde landet i gang.” Torsdag før første Tee off ringte outsideren, Hofseth, og meldte om blemmer på kroppen! Vannkopper er ikke å leke med, og sykemeldingen kom ikke som en bombe. Selvfølgelig en stor skuffelse, både for ham selv og hans trofaste tilhengerskare.

Dag 1 på Tyrifjorden Golfbane

Dermed ble det bare 4 spillere på første tee under P-Open 2000. Men for en dag! Hele flighten spilte svært bra golf, men det som huskes er at Udo gjorde 3 birdies på de første 5 hullene, og 4 totalt, noe som resulterte i hele 44 poeng (Riktig hcp?). Han spilte glitrende golf, og kunne med litt flaks ha senket ytterligere en putt eller to. Vi skjønner at trening gjør mester! McStabæks handicap var det også mye misunnelse om. ”Samma f… hvor dårlig han slår så blir det poeng ut av det….”, var omkvedet. Han endte forøvrig på 36 poeng etter miserabelt nærspill.  Haugnes, Haugness, Haugnæs eller Haugnæss (Kjært barn har mange navn) viste tydelige tegn på at han hadde hevet seg tidsnok til turneringen, og sanket godt med poeng, deriblant én birdie. 39 poeng ble fasiten, men han burde faktisk ha vært over 40 poeng han også.  To dårlige sandslag, og en elendig chip ødela avslutningshullet hans. Publikum led med ham da han endelig fikk ballen i koppen på 7. UFF!!! Andresen maste fælt om at slagene ikke satt helt. Men han hang absolutt med, og en score på 37 poeng borger for kvalitet.

Summasummarum er RÅTT PARTI det som kan sies om førsterunden av P-Open i det nye årtusenet. En oppvisning av fjorårets vinner, Wim Udo. Vi bøyer oss!

Dag 2 på Drøbak Golfbane

Den beste løsningen ble her at vi delte oss i en formiddagflight og en ettermiddagsflight. På denne måten fikk Morten også gjort unna en arbeidsøkt. Wim, Jarle og Geir startet i midt i et øsende regnskyll, men det gav seg etter omtrent 30 minutter. Flighten spilte greit helt til det fjerde hullet da banemannskapet flyttet flagget på hull 4 etter at Wim og Geir hadde slått ut. Vi forstod det ikke før vi kom ned på sletta, og det ble nesten håndgemeng mellom spillerne på bakgrunn av hendelsen. «Idioter» er i alle fall en betegnelse som passet på banemannskapet. Morten og Helge trodde de hadde en fordel fordi været klarnet opp utover dagen. Dessverre for dem kom det en kraftig byge og gjorde også dem våte.

Dag 3 på Borre Golfbane 

Endelig var gjengen samlet. Borre GK vakre bane var åstedet for den tredje runden. Vi hadde god tid, og omtrent én time ble tilbrakt på driving rangen. McGeir imponerte kraftig med lange driver bort i bushen på andre siden av rangen. Dessverre for ham klarte han ikke å følge opp. Alle fikk blant annet med seg utslaget hans på første hull, driven gikk rett høyre og endte i bunkeren!

Andresen fikk en svært tøff start. +3 på første hullet førte til at putteren fløy en 20-30 meter, bagen fikk seg et karatespark, før den ble løftet opp i været og kasten noen meter bortover. På neste tee ble også driveren banket i bakken en 3-4 ganger for sikkerhets skyld. De første 6 hullene gikk stakkaren på 13 slag over par! Uffameg! Den flygende hollender var for øvrig glitrende. Det betød en score på 4 over par ved runding og 19 poeng. Da snudde det for Andresen og han tok inn 6 poeng på Wim på 4 hull. 3 par og en birdie ordnet det. Dessverre snudde det igjen… Lid hadde jevnt over en råtten dag. 21 poeng og mange fuckup hull tæret på selvtilliten.  Onsdag kveld vant selvfølgelig Wim og Helge boccia før noen av oss reiste inn til Esmeralda!!! Vi hadde en stor aften, og lovte oss å komme tilbake…noe vi gjorde kvelden etter. Da stilte alle mann alle og drinkene gikk unna i et rasende tempo. 

Dag 4 på Stokke Golfbane

Beklagligvis klarte vi denne gangen ikke å booke tid på Larvik, derfor måtte Stokkes elendige bane stå for avsluningsrunden. Store ombygningsarbeider var i gang, og publikum måtte lide. Det var spesielt McStabæk som utmerket seg ved å gjøre 11 poeng på frontnine, mens han gjorde 22 på backnine…(hva drakk han mellom 9 og 10?) Wim var som vanlig stødig, og måtte nok en gang senke handicapet sitt. Hans nye våpen, driveren, hjalp ham stort i forhold til fjoråret, og det var rett og slett ikke tvil. Han vant tilslutt med 14 poeng på nummer to, som ble Stabæk, og det må kalles utklassing.  Jarles spill var ikke bra, og hans 25 poeng var svært skuffende for ham. Han hadde håpet å slå Mcgeir, men Stabæks spurt klarte han ikke å matche.

 Oppsummering

Den flyvende hollender var nok en gang best. Hans lidenskap for sporten har satt ham i særstilling. (golfspill mange dager i uken over lang tid) Dette sikrer at han klarer å spille omkring sitt eget par….noe vi andre har enorme problemer med.Hytta var i år som i fjor et glitrende tilholdssted (Opprydningen på fredag avdekket også at dette var det svært mange andre kryp som mente…EDDERKOPPER….de fantes i så og si hver krok av hytta) Bocciakonkurransen ble kuppet av Morten og Jarle torsdag kveld. Lange kast var våpenet som skulle til for å knekke kongene, og tilslutt ble det pinefullt å se hvor hjelpeløse de påstått uslålige var!  

Torsdag kveld ble også preget av en sinnsykt, vannvittig, til-å-spise-opp nydelig pike på Esmeralda. Hun målbandt alle som var tilstede, og hennes makt var total. Vi drakk drinkene våre og lot Bimbo være bimbo! Vi hadde hverandre! Stabæk fikk forsåvidt napp hos en frøken, men klarte bokstavelig ikke å prate….(Den fylla…)

Køtt Ferrrdåmme!!! Dette vet vi nå alle betyr ”søren klype”.

Navn	Runde 1	Runde 2	Runde 3	Runde 4	Total	Endelig Resultat
Andresen, Helge	37	31	32	24	125	4
Haugnæss, Jarle	39	31	34	25	129	3
Lid, Morten	–	29	21	27	–	5
Stabæk, Geir Egil	36	37	29	33	135	2
Udo, Wim	44	33	36	36	149	1