 |  |  |
  |
Dagen hadde kommet. P-Open ble endelig en global forestilling. Syv spente deltakere samlet seg på Gardermoen for første etappe over til Skottland og Edinburgh. Turen gikk bra så nær som landingen, som var tidenes dårligste, samt en brysom gammel dame som etter landing lot sin vrede gå utover en (uskyldig) P-Open deltaker. Arrangementskomitéen hadde bestilt 2 biler, én stor og én mindre, uvisst av hvilken grunn, uansett ble det trangt for grabbarna i begge bilene. Vi klarte på et vis, godt hjulpet av den alltid så ivrige ”pakkemester” Halvorsen, å få alle gutta samt alt utstyret inn uten at noe stakk utenfor. Det skal likevel sies at dette i aller høyeste grad gikk på bekostning av Morten minstemanns komfort i baksetet, noe han skulle få føle gjentatte ganger i løpet av uken.
| Shakedown/Prolog: Dalmahoy Hotel & Countryclub |  |
Den ærverdige Dalmahoy banen, som tidligere hadde vært vertskap for Solheim Cup og som i september skulle arrangere Scottish Senior Open, viste seg som en artig parkbane med strålende fasiliteter. Spillet var ganske rustent da de fleste hadde spinkelt grunnlag og vinden var til tider plagsom. Deltagerne satte spesielt pris på å kjøre kunne cart, og det ble selvfølgelig en diskusjon om P-Open statuttene skulle endres og gi tilgang for bruk av denne typen fremkomstmidler i fremtiden. Det var uansett et hyggelig sted å gjennomføre en treningsrunde. Vi dro deretter mot St Andrews, en kjøretur på ca 90 minutter. Vel fremme var klokken blitt 20.26 lokal tid og damen i desken sa at kjøkkenet på hotellets restaurant stengte 20.30. Vi rakk det akkurat, men det britiske kjøkkenet viste seg fra en dårlig side. Alle bortsett fra den alltid så matglade Wim tok til takke med en halv porsjon. Etter at gutta ble innkvartert på to ”sovesaler” varte det ikke lenge før slitne golfere snorket om kapp med strategisk plasserte ørepropper.
 | Patrik gjorde et solid inntrykk under treningsrunden på Dalmahoy….her tett på staut engelsk treverk. |
| Helge hadde flere skjeve slag…og her måtte det til et trickslag under trærne for å nå greenen. |  |
| Dag 1:Jubilee Course, St Andrews |  |
Jubilee Course på St Andrews skulle vise seg fra den vindfulle siden onsdag morgen. Stemningen var elektrisk på morgenkvisten og egg og bacon gikk ned på høykant. Vi var tidlig på plass ved banen og den sterke vinden skremte nok flere av deltakerne. Den første flighten bestod av Espen, Jarle, Helge og Wim hvor Wim kålet mest på det første utslaget. Han slo ballen laaangt ut mot høyre….men reddet tilslutt en bogey på hullet. Den store underholdningen på hullet stod Geir i den andre flighten for. I bakkant av greenen var det en plassert en liten og dyp bunker….som Geir fikk testet sanden i både én, to og tre ganger før han fikk ballen opp. De fleste spilte relativt dårlig og spesielt Jarle utmerket seg med flere håpløse slag. Han skjerpet seg dog noget på slutten, men endte like fullt sist første dagen med 24 poeng. I den andre enden av skalaen fant vi Helge. Flere fine driver rett inn i vinden endte på fairway og det så til tider rett og slett veldig bra ut. Dessverre for ham klinte han også flere baller ut i krattet (goorse’n) som omkranset banen. Han var uansett best første dagen og tok teten med 30 poeng. Resten av feltet hadde samlet seg på 25 poeng mer eller mindre alle mann, og kunne ikke annet enn å riste på hodet over alle poengene som var blitt lagt igjen, på det som i utgangspunktet burde være en enkel bane. Svært raske greener fikk ta noe av skylden, men uansett var det åpenbart at treningsgrunnlaget for årets deltakere var på et historisk bunnivå.
 Førsteflighten |
 Andreflighten |
 Thumbs up før runden |  Er man tørst så er man tørst |
 Morten på hull 18 |  Wim sliter i bunkeren |
 Jarle reddet nok noen poeng med bra putting |  Patrik misser denne |
 Tricky putt |  Blide karer |
| Ledet med mange slag etter første dagen |
Vel tilbake på hotellet tok vi en rask dusj før vi stakk på puben for biljard (Espen tapte adskillige ganger for Helge) og god drikke. Vi tok godt for oss og stemningen var i taket når vi litt senere bokstavelig trampet inn på Biffhouse noen meter opp i gata. Vi bestilte mye mat og en kasse med Corona. Vi var nok både høylytte og brautende mm og personalet samt andre besøkende pustet nok lettet ut da vi forlot lokalet utpå kvelden…selvfølgelig først etter at noen hadde sunget den hollandske nasjonalsangen høyt i en mikrofon. Den ekstremt høye kvinnelige servitøren lurte nok også på hvorfor noen i gruppen lurte på hvor fort hun kunne løpe 100 meter…. Det ble tid til en runde med poker på hotellet som Lid og Hofseth tok seg av.
 Humøret var på topp |
 Nasjonalsangen må selvfølgelig synges når en er på restaurant |  Servitørene på Biffhouse var kjempeglade når vi gikk… |
| Dag 2: Balcomie Links, Crail |  |
Crail så virkelig truende ut på morgenkvisten. Tunge regnfulle skyer i horisonten og drizzel hele kjøreturen ut til den flotte Linksbanen. Det så rett og slett ut som om vi skulle bli ordentlig våte denne dagen. Det regnet på drivingrangen, det regnet på første tee, heldigvis klarnet det opp etter en 2-3 hull. Og det skulle rett og slett bli en herlig dag på banen. Vinden var fraværende denne dagen og scorene burde definitivt vært bedre enn det de ble, . Den eneste som lyste var gårdagens dårligste. Jarle spilte stødig golf gjennom hele runden og 41 poeng etter total fcuk-up på siste hullet står det respekt av. Høydepunktet var nok chippen som rullet over hele den store greenen, trillet faktisk et par meter midt på et høydedrag akkurat lenge nok før den vippet mot venstre og i koppen. Fantastisk!
 Jarle, klart best denne dagen…dog ikke fornøyd med denne driven. |
 Morten klarte seg greit på Crail |  Både opp og nedturer for Patrik |
| Dag 3: Kings Course, Glenagles |  |
Gleneagles skulle bli noe helt spesielt. Banen ligger lenger inn i landet og vi kjørte ca én time for å komme dit. Men for et anlegg som møtte oss. Dette var rett og slett en toppbane med flotte fasiliteter. Det er ikke uten grunn at R&A har valgt Gleneagles som vertskap for Ryder Cup i 2014. Etter å ha bli mottatt av ”golfbag pikkoloer” og kjørt rundt i Storbrittanias lengste golfbil, storkoste vi oss med å slå noen bøtter på drivingrangen. Alt var rett og slett kanonbra…unntatt været som til tider plaget oss litt. Det regnet en god del i starten. Gleneagles viste seg sitt rykte verdig, for sjelden har vel grabbarna mistet flere baller på en og samme runde. Ball etter ball ble slukt av rough, lyng og skog. Banen var mildt sagt utfordrende. Været får nok også ta noe av skylden for at det ble middelmådige scorer. Høljregn og kraftig vind de siste 2 hullene gjorde de avsluttende hullene til en prøvelse for den bakerste flighten… Huff! Jarle viste nok en gang at man kan ikke trenger å være spesielt god i alle spillets faser, så lenge man har en ”heit” putter og en god porsjon flaks (?)…Gressmesteren var uansett best!
 Feit kjerre må til |
Deretter stakk vi på Whiskeydestilleri. Der ble vi servert et skikkelig rævva måltid, og 3-rettern ble inntatt på 25 minutter. Blæh! Den blide Gavin dukket så opp og viste oss rundt på destilleriet, og forklarte med stor innlevelse, om gjær, sukker, vann og eikefat. Gutta ble svært interessert når han sa at et fat med Whiskey levert om 10 år kostet kun 1500 pund (…synd at prisen inn til Norge ville blitt det tredobbelte). Vi avsluttet med smaking av whiskeyen og noen av oss handlet noen flasker av den mørke drikken. Noen klarte faktisk å ta med seg disse flaskene helt hjem. Wim derimot benyttet anledningen til å kjøpe en krokodille til Lukas. Krokodille på whiskeydestilleri i Skottland er jo helt normalt…
 Vi fikk en spennende omvisning på destilleriet |
| Dag4:Kingsbarnes Golf Club |  |
Kingsbarns var også en bane som det gikk store ord om. Jarle hadde benyttet enhver anledning til å ”hausse” denne banen. Deltakerene var enig i at banen holdt høy standard og hadde en fantastisk beliggenhet, men kr. 1.500 i greenfee var likevel noe i stiveste laget.
Dårlig vær, og for Espens del en svært dårlig mage, var sterkt medvirkende årsaker til at drivingrangen kun fikk sporadiske besøk av P-open deltakerne. Geir benyttet anledningen til å kjøpe det siste innen regntøy i proshopen, for deretter å oppleve at regnet brått sluttet på første tee. Helge, Patrik, Espen og Morten var henvist til looser-flighten. Spillet i flighten skulle leve opp til sitt navn, f.eks greide unge Lid å samle sammen respektable 18 poeng på frontnine, for deretter å kun hente inn 9 poeng(!) på backnine. Lid delte forøvrig siste plassen i årets turnering med Halvorsen som spilte alt annet en ”tv-golf” denne dagen. – Utrolig kjedelig golf var en av kommentarene…men hva kan man vente seg av en kar som benyttet enhver anledning til avtredenes fortreffelighet. Disse gutta må enten trene mer, eller jukse hardere for å komme tilbake til gamle seierstakter. Helge (med nye jernkøller, putter og bag for anledningen) og Patrik kjempet om 4. plassen i årets turnering helt til hull 18. Førstnevnte klarte på mirakuløst vis å ”floppe” innspillet, en lobwedge fra midt i fairway rett i en ellers ufarlig bekk kort av greenen. Patrik ble derfor enkelt fjerdemann, men skal ikke tilegne den nye driveren (kjøpt dagen i forveien) mye av æren for denne plasseringen. Kort og skjevt er sjelden en god kombinasjon i golf…
Jarle hadde takket være godt spill opparbeidet seg en meget solid ledelse før finalerunden og når hverken Geir eller Wim klarte å heve seg nevneverdig ble det en enkel seier i P-Open ”the Scottish edition” for The Troublemaker.
Han kunne derfor spille gitar med putteren på 18.green og motta stående ovasjoner fra klubbhuset !!!
 Wim er en blid utlending, her på vei til den siste greenen i årets turnering for å putte for birdie (Bommet med noen cm…) |  Dette bunkerslaget ble ikke et høydepunkt i turneringen |  Tredjeplass for Geir i Scottish P-Open |
 Klubbhuset på St Andrews (R&A) i bakgrunnen |
Grunnet strenge antiterror regler for innførsel av høyeksplosiver ble årets seiersseremoni noe amputert. Gutta ble denne gangen nødt til å ta til takke med en (irriterende) solfylt fiskerestaurant. Maten var dog svært god. Likefullt ble planen om å returnere til P-Open HQ i Hytteveien for 2009 utgaven ”klubbet igjennom”. Det ble også bestemt at Nøtterøy Golfbane skal få vårt besøk hele fire dager i rad under neste års turnering.
 Etter mat følger mer drikke…og gutta skulle endelig få utforske St. Andrews ”by night”. Forventingene var ikke skyhøye, da alle studiner var fordunstet og ingen kunne huske å ha sett en riktig ”babe” hele uken. Våre antagelser viste seg å stemme, da det eneste vi fant var melkehvite, halvlubne skotske damer som var igjen i byen for ta opp fag på ”summer-school”. |  Ååå som vi savnet Esmeralda! (…og i egne hoder trodde vi at Esmeralda savnet oss). Dette stoppet likevel ikke Geir fra å gjøre et helhjertet forsøk på å rydde dansegulvet på Lizzards med sin særegne tolkning av ”fugledansen”. For et syn! Melding ble umiddelbart sendt hjem til en mildt sagt overrasket Eli. |
 Etter å ha blitt overrasket over altfor strenge skjenketider kl 0130 ble gutta satt på gaten sammen med resten av byen. En av gutta kom med ukens tåpeligste forslag som gikk ut på å å ta en taxi til Dundee hvor det fortsatt var èn time igjen til stengetid….problemet var bare at Dundee lå over en times biltur unna. |  Andresen ble deretter regelrett kidnappet av Mr. Troublemaker som absolutt skulle finne en trampoline å hoppe på. Onkel Politi var ikke nevneverdig imponert over de norske utsendingene. |
| Total: | Jubilee | Crail | Gleneagles | Kingsbarns | |
| Jarle (16) | 127 | 24 | 41 | 31 | 31 |
| Wim (6) | Flere bak… | 25 | 31 | ||
| Geir (15) | Enda ett bak | 26 | 34 | ||
| Patrik (12) | Par bak der igjen | 25 | 32 | 28 | 30 |
| Helge (16) | Sjanseløst | 30 | 32 | 22 | 29 |
| Morten (10) | Håpløst | 25 | 34 | 28 | 27 |
| Espen (13) | Kattastrof | 25 | 32 | 28 | 29 |
Resten er historie….
p-open.com 