 |
 | Bratislava – Slovakia 24-28 august 2016 |  |
Dag 1
Samtlige deltakere i årets P-Open ble vekket av alarmklokken før kl. 04:00 på avreisedagen. Med påfølgende oppmøte på Gardermoen kl. 05:15. Reisens mål var Bratislava. Reiseleder Haugnaess hadde i år kun fått følge av tre medgolfere. Garry, Helge og Morten. Av mer eller mindre gode årsaker var det stort frafall under årets turnering, den 19. i rekken.
Nærmest som vanlig gikk utreisen smertefritt. Fly til Wien. Deretter 40 minutter i bil til Bratislava, som skulle være vertskapsby for årets turnering.
Sikkerhetsoppbudet rundt deltakerhotellet, Hotel Radisson Carlton, var enormt. Veisperringer, bevæpnet vakthold m.m. var på plass for å ivareta sikkerheten når P-Opens Dream Team ankom. (Den skjerpete sikkerheten kan også ha hatt noe å gjøre med at alle Europas statsledere var i byen for et EU toppmøte). Kun kort tid ankomst bar det videre til Black River Golf Club. Nytt av året var at transport ble smertefritt booket via Uber. Teknologi-frelste Andresen viste gruppa hvordan delingsøkonomien fungerer i praksis.
Black River Golf Club var et kapittel for seg selv. Vi ble møtt av et stort slott som lå flott plassert ved 1. Tee. Vi antok at dette var klubbhuset, noe som i tilfelle ville love godt for banens standard m.m. Den første indikasjonen på at banen ikke holdt internasjonalt nivå fikk vi når vi fant ut at klubbhuset kun var en Moelven-brakke uten ordentlig lys ved siden av slottet. Resepsjonisten fikk også høye øyenbryn når vi fortalte at vi skulle spille 18 hull….hmmm… hvorfor fant vi snart ut.
 |  |  |  |
Black River Golf Club var ranket som Europas vanskeligste golfbane. Hvor vanskelig? En scratch-spiller fikk tildelt 8 slag av slopetabellen (!). De første 6 hullene var ok…. med fine fairways og nesten akseptable greener. (Derfor spilte alle andre enn oss kun disse hullene flere ganger). Helge som etter mange dårlige golfrunder det siste året hadde greid å presse sitt handikap opp over 20, fikk f.eks. tildelt gavmilde 32(!) slag. Skremmende mye for en spiller med over 20 års golferfaring.
Moroa begynte på hull 8. Kvaliteten på banen ble merkbart dårligere. I tillegg kom det et nytt sett med tee-klosser for Fotball-golf (!). Det var tilrettelagt for kombinert golf og fotballgolf på samme bane. Heldigvis var det forskjellige greener. Hullene var lange, trange og uoversiktlige. Takket være at vi var utstyrt med carter kunne vi kjøre opp og ned fairwayene for å få overblikk. Slikt tar tid. Hele runden tok 6 timer med carter og uten at vi måtte vente på noen andre flighter!.
Video: Morten sliter blant trærne
Greenmaister-Jarle som er vant med strøkne forhold på Bogstad var Black Rivers første offer. Allerede på hull 2 ble kølle kastet i sinne og banens layout og standard forbannet (fintfølende Jarle klaget over for mye sand i bunkeren…). Jarle noterte totalt 17 poeng. Dette var smått sjokkerende da han kun 10 dager tidligere hadde levert sitt livs runde ved å kun bruke 78 slag på Bogstad og notere 47 poeng!!!
Helge og Morten misset ballene både til høyre og venstre og fant de sjelden igjen. Aldri har en P-Open flight slått flere provisoriske baller, og flere burde det vært.
Video: Morten slår inn mot greenen
Helge hadde i år en (i overkant?) defensiv taktikk. Uansett hullets lengde ble samtlige utslag slått med 6 eller 7. jern. Da blir det lagt frem til green. Det sagt så har tidligere vinnere benyttet samme strategi med hell. Helge og Morten noterte seg iallfall for middelmådige 27 og 26 poeng.
Garry, som for første gang siden han fikk hår på kroppen fikk tildelt et tosifret antall slag, og noterte seg tilslutt for smått imponerende 30 poeng. Mye takket være en enorm evne til å lete og finne igjen sine baller i skogen og få de i videre spill.
Det skal nevnes at Jarle sto for høydepunktet, på denne smått tragiske runden. Fra 50 meter satte han innspillet rett i koppen. Ingen sprett, ingen rull. Slam dunk!…noe som reddet en par på hullet.
Stillingen etter første runde:
Garry 30
Helge 27
Morten 26
Jarle 17
En sliten gjeng hoppet inn i en ventende Uber-bil og forlot Black River vel vitende om at de aldri ville oppsøke banen igjen. (Lørdagens planlagte runde på Black River ble raskt kansellert).
Video: Jarle vurderer vrient hull på Black River
Bratislavas viste seg å ha mange gode restauranter. Særlig når det gjaldt biff-restauranter. En bedre middag ble inntatt før feltet flyttet seg mot den fasjonable nattklubben, Le Club. Halvveis inne ble Helge stoppet og fikk beskjed at han ikke kunne komme inn siden shortsen hans hadde sidelommer (!!!). Shorts og joggesko var okej, bare ikke siderommene…
Vi lot nattklubbene få være i fred denne kvelden og gikk til sengs i fornuftig tid.
Ved ankomst tilbake på hotellet ble Jarle og Morten møtt av fantastisk eim av fotsvette og annen ulukt på rommet. Konspirasjonsteori nr. 1 var at Helge og Garry hadde plantet illeluktende gjenstander på rommet, men dette ble aldri bekreftet. Lukten forble på rommet uken ut, selv om det ble luftet på vidt gap i 24 timer i strekk.
Merkelig nok var rommet til Garry og Helge nærmest luktfritt, med unntak av jevn flatulens-lukt som er den offisielle P-Open lukten.
Dag 2 – To runder med golf
Allerede kl. 05:45 neste dag var en ny Uber-bil (Lada) fullastet med golfbagger og kursen satt mot Penati Golf Club. Etter en drøy biltur (75 min) kunne deltakerne brette sine stive kropper ut av bilen. En maraton dag, på en FANTASTISK golfbane, ventet spillerne. Heritage Course, designet av selveste Jack Nicklaus, viste seg å være et smykke av en bane. Med en standard kun overgått av Augusta (heldigvis kun 9,0 på stimpen).
Temperaturen denne dagen lå jevnt mellom 30-32 grader. Det blir varmt og slitsomt når man ikke kjører carter. Banen var lang og utfordrende, med tett skog på begge sider av fairway. Etter 18 hull var det nødvendig å kjøpe flere baller, mye vann og nyte en bedre Wienerschnitzel. Heller ikke denne runden greide deltakerne å bryte 30 poengs grensen.
Morten 28 poeng
Helge 26 poeng
Jarle 26 poeng
Garry 25 poeng
Noe som resulterte i at skotten ledet med ett poeng foran evigunge Lid og to poeng foran Helge. Jarle virket hjelpeløst langt bak…
(På dette tidspunktet ble det kommunisert og publisert at Helge var i ledelsen. Skandale! Sekretariatet beklager dette på sterkeste).
Video: Helge koser seg i skogen
Video: Jarle putter vrien green
Video: Garry driver en annen sport
 |  |
Enkelte tidligere utgaver av P-Open har vært alt annet enn spennende når det gjelder kampen om seieren. Derfor ble det før første runde besluttet å gjøre følgende endring til scoring-systemet. På samme måte som i 2011, ble det besluttet at lederen etter tre runder maksimalt skulle starte siste runde 3 poeng foran nr. 2, og hhv. 5 og 7 poeng foran 3. og 4. plass. Dermed var det håp for at forhåndsfavoritten Haugnæaeass kunne blande seg inn i tetkampen likevel.
Før tredje runde hadde det skjedd en betydelig endring i spillet til Helge. Ut av intet hadde han begynt å slå ordentlige golfslag, med solide balltreffer. Noe som resulterte i at utslagene med 6. jernet nå fløy lengre (faktisk helt frem til fairway) og rettere. Dette kombinert med uhorvelig mange tildelte slag, gjorde at publikumsfavoritten Andresen seilet opp som en heit kandidat til å ta hjem sin første seier på 19 forsøk. Andresen fortsatte det gode spillet på den tredje runden hvor han bemerket seg med å senke en rekke putter fra distanse (noe denne mannen aldri har vært kjent for). Andresen valgte alltid den minst risikofylte utveien. Lå det f.eks. en bunker i veien for innspillet kunne han finne på å putte seg sideveis på fairway for å unngå trøbbel.
Takket være mange meget gode chip-and-runs greide han å samle sammen hele 36 poeng denne runden. Noe som var godt nok til å ta ledelsen etter tre runder. Slikt ble satt pris på blant alle fans av Andresen verden over som sendte sine lykkeønskninger, i håp om at han endelig skulle få tatt “hull på byllen” og krone 19 laaaange år med sin første seier.
Helge 36
Morten 33
Garry 24
Grunnet dårlig Uber-dekning på landsbygda, ble fire slitne golfere lastet inn i en taxi og kjørt tilbake til sentrum i solnedgangen (til dobbel pris ift. Uber).
En bedre tapas middag ble skylt ned i en strøm av ulik alkoholholdig drikke, før Le Club igjen fikk seg et besøk (denne gangen, uten sidelommer på shortsen).
Hviledag
Hviledagen under P-Open er for mange ett høydepunkt. Men få overgår Garry i livsnytelse denne dagen.
Feltet av spillere var i år svært lite men likevel tydelig vanskelig å holde samlet. Garry var stadig vekk på “brudd” og solo-løp bort fra “hovedfeltet”. Stadige «mazzage» timer, shoppingturer og fortæring av ostekaker ble gjennom hele reisen gjennomført på egenhånd. Når man da i tillegg er først i seng blir det lite tid i peloton, hovedfeltet brukte dagen til sightseeing, shopping og relaxing (Dvs stadige påfyll av GT og Mojitos!.)
 |  |
Finaledag
Black River Golf Club var uaktuell som avslutningsarena for årets P-Open. Derfor var valget enkelt når vi fikk en åpning til å spille Legend Course, hovedbanen på Penati. (Samme bane som Espen Kofstad to måneder tidligere vant en Challenge Tour turnering, ved å sette birdie på siste hull, og kvalifisere seg til OL i Rio). Banen var av samme standard som Heritage, men enda mer spektakulær, og med store ondulerte greener.
Stilling før siste runde:
Helge 89
Morten 87
Garry 79
Jarle 67
Bortsett fra en molefonken slovakisk greenkeeper, var det ingen som bivånet utslagene våre på hull 1.
For første gang på mange hull var det ikke behov for provisoriske baller. Helge og Morten fikk samme antall poeng på de første tre hullene, noe som gjorde at det var stillingskrig om ledelsen.
Jarle var og ble en skygge av seg selv. En iskald putter var hovedgrunnen til han kun noterte ufattelige (9+9) 18 poeng. Garry som nå kun var 5 slag bak Helge, gikk fra driving rangen med et stort smil og uttale at han ikke hadde slått ballen så bra på mange år. Kanskje den aldrende pro’n kunne gjøre noe med de to front?
Dessverre greide ikke Garry å ta med selv den gode følelsen fra rangen, da han nærmest på sedvanlig måte hooket ballen av første tee.
Allerede på hull tre og fire ble det store utslag i teten. Morten noterte en først en par, deretter en både heldig og dyktig, birdie som tilsammen gav 7 poeng, mot Helges 3 poeng. Dette førte Morten opp i ledelsen med 4 poeng. En ledelse han økte jevnt og trutt utover runden.
Legend Course er kjent for å ha Europas lengste golf hull. Ett par 6 hull på ikke mindre enn 716 meter. Gutta bestemte tidlig at de ville spille dette hullet fra bakerste tee, selv om tee-klossene var flyttet frem flere hundre meter. Garry leverte en sterk birdie (Drive, 3-wood, 3-wood, to putt), men også Jarle leverte en sterk par.
Video: Garry driver laaaangt hull (716 meter)
På hull 16 ble det arrangert closest-to-pin. Denne vant Helge lett. (eneste mann på green). Det skal også bemerkes at Jarle benyttet seg av sin opptjente mulligan på dette hullet, men til ingen nytte. Gutta ønsket derfor å revansjere dette forsmedelige tapet til Helge på neste hull, ved å arrangere Longest-drive. Etter tre skjeve utslag kunne Helge prikke fairway med ett av sine sedvanlige 7. jern og ta hjem også denne hederen.
Før utslaget på hull 18 var Morten i suveren ledelse, 6 poeng foran Helge, som igjen var ett poeng foran Garry. Jarle var på dette tidspunktet mest med som turgåer. Hull 18 er et spektakulært par 4, med en oppbygd øy-green (ikke helt ulikt 17. hullet på TPC Sawgrass). Bare for å gni det inn, avsluttet Morten med å sette en 10 meters lang birdie putt og dermed sikre en endelig seiersmargin på hele 8 poeng. (På samme måte Espen Kofstad hadde gjort det noen uker. tidligere. (Noe som ikke var helt på samme måte var at Kofstad hadde en slutt score på -17 slag).
Video: Jarle putter/chipper/hakker på siste hull
Video: Morten gjør birdie på hull 18
Medspillerne gratulerte høflig vinner-Lid, mens Facebook og Twitter kokte over av skuffelsen over at deres publikumsfavoritt, Andresen, kun kom på 2. plass. (Selv vinnerens kone uttalte i etterkant til media at hun innerst inne hadde heiet på Helge før siste runde!!).
Efterspel
Nær sagt alt med P-Open arrangementet har bedret seg etter at turneringen forlot Soltun og Hytteveien 6. Kanskje med unntak av seiersfeiringen.
Blaserte Lid (som i år vant sin 6. seier) ble ikke oppløst i tårer når seieren var et faktum. Han nøyde seg med en fist-pump. Derfor var det i år booket bord på Bratislavas mest spektakulære restaurant. Altitude bar & restaurant. Lokalisert øverst i ett brohode på den største broen over Donau. Flott utsikt. God mat og enda bedre selskap. (+ at hele restauranten ristet når det kjørte store kjøretøy over broen).
 |  |
Reiseguide Haugnaess hadde i år lagt til rette for en sein avreise (dog ikke så sein som den faktisk ble…). Dette førte til at det ble mulig å gjøre ytterligere shopping og «mazzage» besøk. (Denne gangen ville Jarle og Helge være med for å få fot «mazzage», men kom skuffet tilbake etter 45 min. uten at føttene var nevneverdig behandlet).
Kursen mot Wien ble derfor først staket ut på ettermiddag. Vel fremme på flyplassen i Wien gikk det raskt å få sjekket inn bagasjen, og alt som gjensto var å levere golfbagger i “bulky luggage” og komme seg til tax-free’n.
Mens vi ventet på å levere golfbagger uttalte Unge Lid; “-Jarle, dette gikk jo som vanlig smertefritt!”.
Jinx! Ingen kom i skranken. Klokken gikk. Stillstand. Kødannelse. Frustrasjon.
Før Garry kom og sa at det var en teknisk feil hos “Air Traffic Controll” som førte til at alle fly fra Austrian Air ville bli kansellert. Vi ble oppfordret til å gå “hjem” og returnere neste dag. Vi aksepterte dette budskapet og videreformidlet det til den store skare av fremmøtte fans på Gardermoen. (Ikke alle “hjemme supportere” tok budskapet like pent….) Hotell ble booket og siden Jarle aldri hadde vært i Wien ble vi enige om å benytte denne bonus kvelden i Wien sentrum. Neste morgen ankom vi flyplassen kl. 07:00 (noe vi antok var tidlig), men gikk rett inn i en stillestående kø. Krise!
Så vipps…drøye 3 (!) timer senere var vi igjennom køen og utstyrt med boarding pass til Oslo via København, med ankomst i Oslo kl. 18:10. (19 timer bak opprinnelig skjema). Hjemreisen ble i lengste laget. Når det hele toppes med at bagasjen brukte en 3-4 dager ekstra på hjemturen kan det kalles kattastråf! Uansett var det aldri noe å si på humøret til deltakerne hverken på eller utenfor banen.
Hørt under P-Open; «Jarle skjønte ikke hvor dårlig runden hans var, fordi han var opptatt med å lete etter baller..»
p-open.com 