2018 – Østfold / Vestfold

Dag 1 – torsdag 30. aug – Solum Golfbane

2018 ble året hvor vi søkte tilbake til røttene, den første på norsk jord siden 2011 – ikke helt tilbake til promperommet på Skadevold, men ganske nærme. Av hensyn til enkelte av deltakernes «tidsklemmer» ble også turneringen innskrenket med én dag så turneringstart ble satt til torsdag ettermiddag. Det var forhåndspåmeldt 8 spillere, men kun timer før start måtte Jarle, som har vært primus motor for mange av de siste års turneringer og deltatt i 19 strake utgaver av P-Open kaste inn køllene og melde avbud pga. sykdom – udiskutabelt et stort tap for turneringen. Den golffrelste storebror Halvorsen var dog parat til å ikle seg Haugnæss sin ledige T-skjorte på kort varsel slik at vi også i år kunne stille med to fulle flighter. Espen var hyggelig nok til å stille huset sitt i Horten til disposisjon for gutta disse dagene – og det viste seg å være en nydelig løsning.Det ble i siste liten bestemt at P-Open for første gang skulle gjeste Solum golfbane til fordel for Borre som er en historisk gammel traver. Klokken 14:04 i 18 graders varme og sol var 8 karer samlet på Solum golfbane sin første tee for å oppleve det første slaget under årets turnering. Å si at publikum var i ekstase og sto tettpakket langs den brede fairwayen var en overdrivelse, men vi så nå en og annen måke som fløy forbi.

Solums «front nine» var av det snille slaget. Brede fairwayer og overraskende grønne og tette greener (dog litt trege) gjorde det enkelt for deltakerne å samle poeng og selvtillit. Samtlige spillere fikk høstet godt med poeng. Den største poengfangsten og det stødigste spillet var det ikke overraskende Wim som sto for. 25 poeng på ni hull og likt med banens par – En kanonstart! Ole-Morten var også het og pitchet likegodt ballen «rakt i kopset» på hull ni og var sammen med lillebror og Morten minstemann godt med i tetsjiktet ved runding. Backnine på Solum var noe mer «tricky». På grunn av høyere rough og ondulerte fairwayer ble scorene merkbart lavere på de siste hullene.Kveldsaktiviteter: I «gamle dager» var kveldsaktivitetene under P-Open omfattende og sagnomsuste. Det kan ikke sies var tilfelle under årets utgave. Med en god hamburger i magen og en cider eller øl i hånda lå deltakerne strødd i sofa’n og hvilte øynene på tv’n eller hver sin mobiltelefon. Først etter at det ble skaffet tilveie pokersjetonger ble det mulig å bevege deler av forsamlingen ut av sofa’n. Likevel sov alle deltakerne i gode senger før midnatt, vel vitende om at neste dag ville starte grytidlig. En bytur denne kvelden var helt utelukket.

Dag 2 – Fredag 31.aug – Moss og Evje Golfpark

Denne dagen var siktet stilt inn på en gammel traver; dvs Moss og Evje Golfpark på andre siden av fjorden. Vi besøkte sist denne banen under P-Open i 2007. Klokken 07:15 rullet Patrik sin særdeles høylytte og skrikende Skoda Octavia (småstein i bremsene) ombord på Bastøfergen med kurs for Moss. Problemet for mange av banene på Østlandet dette året har vært fullstendig mangel på regn, noe som igjen har betydd knusktørre baner…og faktisk stengte baner. Det er vel fakta at heller ikke denne banen var svært frodig, men kan vel beskrives som innafor for våre gutter. Kl. 08:40 var 8 trøtte fjes klare for å ta fatt på denne maratondagen på golfbanen. Det var planlagt to runder med kun en liten pause for påfyll av mat og drikke – ikke rart de fleste valgte å kjøre cart. Pga dårlig flyt hadde selvfølgelig banen stengt kafeteriaen sin denne dagen – heldigvis tok noen ansvar og kjørte til nærmeste matbutikk og fikk bunkret opp med mat og drikke til karene.
Det ble tidlig klart at poengfangsten ikke skulle bli like lett som på Solum – raske greener og til dels utfordrende vindforhold får ta noen av skylden. Selv stødige Wim, som sjelden havner utenfor «buffersonen» slet med å skrape sammen 30 poeng. Patrik måtte f.eks. ta til takke med skarve 22 poeng (!) på den andre runden – heldigvis fikk han revansjert dette raskt på runde 3, hvor han satte en uforglemmelig eagle på hull 13 (par 4), med et klokkerent innspill fra ca. 130 meter. 5 poeng! Dette gledet både publikum og konkurrenter så mye at «golfklappingen» faktisk var hørbar.På den andre runden var det spesielt Wim som hevet spillet sitt og var klart best i feltet med 37 poeng. Dette gav ham en ledelse før finalerunden på hhv. 6 og 7 poeng over Morten og Espen. Ole-Morten som var den av deltakerne som hadde flest treningsrunder i baggen før turneringen (30 +) fikk aldri taket på banen, men kunne skilte med en rekke meget gode slag. Morten slet også fælt og ekstra begredelig var spillet med den korteste kølla. Unge Lid puttet faktisk i egne øyne så dårlig at han valgte å pensjonere putteren før fjerderunden.Ellers skal det nevnes at Marianne Skarpnord fikk være vitne til at evigunge Lid satte en rutinemessig birdie på hull 18, hvor hun like godt hadde slått «leir». På greenen var det utplassert utallige siktepinner, baller og ikke minst en liten ilter hund! OL-deltakeren fra Rio i 2016 hadde ingen planer om å flytte seg nevneverdig. To deltakere, begge med etternavn Halvorsen, lot seg virkelig irritere av den unge damens «campingutstyr» og oppførsel. – Dette går faen ikke an! Hehehehe, P-Open gutta vet å velge seg kriger å ta!Kveldsaktiviteter:Taco hører fredagen til. Uhorvelige mengder karbonadedeig ble stekt og fortært før pokerkortene kom på bordet og PGA Tour sendingen rullet på tv-skjermen, men heller ikke denne kvelden ble av det gode gamle (sjø)slaget. Den aldrende forsamlingen hygget seg dog i hverandres selskap og vurderte aldri å prøve hva Hortens uteliv hadde å by på.

Over fjorden måtte vi

Dag 3 – Runde 4 – Lørdag 1.september – Larvik Golfbane
Finalerunden skulle avholdes på en gammel storhet. Larviks nydelige bane stod til vår disposisjon denne herlige sommerdagen. Den fremstod på en måte som vi aldri har opplevd den før, dvs kortklipt overalt. Eller mer korrekt – gresset hadde jo sluttet å gro i roughen. Det betydde at den sedvanlige umulige roughen var ikke-eksisterende – og dermed var det duket for fantasiscorer for våre brave golfere. Ole-Morten som var den eneste av deltakerne som ikke hadde plass i herberget i Svalestien og som pendlet mellom Jar og Øst-/Vestfold under turneringen. Når han steg ut av sin fordekte racerbil i Larvik kunne han se en golfbane som lå forsvarsløs badet i sol og uten vind og rough til å forsvare seg med. Alt lå til rette for at deltakerne kunne notere årsbeste hvis de bare greide å holde ballen unna de hvite stakene. (Noe de fleste klarte…). Wim hadde opparbeidet seg en betydelig ledelse og med hans stødige/kjedelige spill tydet alt på at han kunne lage rom i bagen for «Golfer’n» og ta den med hjem til Skien. Spenningen om seieren var kanskje allerede over? Morten – som kvelden før hadde gått i garasjen til Espen og funnet en gammel putter – var spent på om dette desperate køllebytte ville gi resultater. Allerede på hull 1 fikk han svaret han håpet på når ballen – etter en lang tenkepause på hullkanten – valgte å droppe i for birdie. Ledelsen til Wim var kanskje ikke umulig å ta igjen likevel? Espen, som startet runden med 3 oppskriftsmessige par og 9 poeng, så også ut til å ha funnet igjen formen fra den første runden. Dessverre møte han og hans trofaste 5. jern «veggen» lenge før runding. Hans mulighet til å true Wim forsvant like fort som de nyinnkjøpte «fotball»-golfballene forsvant out of bounce.

Even som hadde spilt seg inn i «Winner-flighten» fikk tildelt uhorvelig mange slag på denne enkle banen. Det kombinert med et stadig jevnere og bedre spill førte til at han raskt overtok tredjeplassen. Even noterte seg til slutt for 40 poeng som trolig er den beste scoren han har hatt siden han jaktet på Mortens ledelse under 4. runden P-Open i Riga. Hvis denne mannen trener ørlite grann mer kan han bli nærmest umulig å hanskes med de kommende sesongene…men det har vært sagt før og treningen har forblitt på et minimumsnivå

Larvik uten vind og rough var en gavepakke til den langtslående – og tidvis skjevtslående Lid. Han noterte ikke mindre enn 3 birdier på «frontnine» og rundet på par og ikke mindre enn 25 poeng. Wim, som selv hadde rullet i en vakker birdie på det vanskelige sjettehullet leverte selv sterke 21 poeng halvveis. Wims ledelse var halvert etter ni spilte hull!!! Etter hull 10 opplevde «looser-flighten» en kollektiv «brain-fart». Istedenfor å spille hull 11 valgte de å spille hull 17(!?!). Som om det ikke er vanskelig nok å holde orden på score, slag, slope og poeng…det ville det blitt komplett umulig dersom golfhull skulle spilles helt vilkårlig!?!? «Winner-flighten» truet selvfølgelig med å ilegge spillerne straffeslag mm, men protestene ble ikke tatt tilfølge. Uansett spilte 4 av deltagere 73 hull under årets turnering – A first in P-Open history!

I «looser-flighten» var det flere gode scorer å spore. Helge noterte for første gang på mange år en score på over 40 poeng. Det må gi mersmak for den iherdige Andersen som i flere år har vært plaget med «yips», «duff» og «shank» enten hver for seg eller samtidig. Andresen har nå spilt P-Open 21 år på rad – Rekord, men uten å ta hjem seieren – også Rekord. Også Garry kunne endelig slippe seg løs på denne åpne banen. En 34 poengs runde uten nevneverdig leting etter baller er sjelden kost for den den skotske proen. Han slo videre kanskje turneringen beste drive på 18. hullet hvor han kun hadde et 9. jern igjen for å nå par-5 hullet i to slag. Morten var skikkelig i «dytten» denne dagen. Endring i teten ble det derfor når han rullet i en uforskammet heldig 12 meters putt for birdie – den fjerde for dagen – på hull 15 og Wim trengte flere slag for å komme seg ut av sandkassa. Morten ledet med ett poeng! Men Adam var ikke lenge i paradis… på hull 17 ble Morten konfrontert med et vanskelig bunkerslag som igjen førte til at slagene rant på, mens Wim oppskriftsmessig tappet inn for par. Wim ledet derfor med ett poeng når han plasserte driven på det 18 hullet midt i fairway. Morten fikk et tricky lie mellom trærne og kom seg først til greenkanten etter å ha brukt 4 slag. Dermed fikk han ikke med seg mer enn ett poeng på siste hullet.

Wim kunne derfor defilere opp 18. fairway og motta publikums hyllest når parputten lå i bunnen av koppen og en runde på 38 poeng ble notert – den tredje over 36 poengsgrensen.

Kveldsaktiviteter:

Grillen leverte saftige biffer til middag som ble skylt ned av flere «tre-litere» og èn og annen «stenkare». Pokerchips byttet stadig hurtigere hender før maxi’n brakte 5 – gjentar 5 av 7 deltakere til Hortens uteliv. I tre fulle timer i strekk fikk Wim og Espen grisebank på Shufflebordet til Glassmagasinet av hhv. Even/Morten og Helge. En fornøyd gjeng snublet inn i Svalestien rundt kl. 03:00…og merkelig nok lot man syvsoverne Patrik og Garry sove stille videre uten noen form for pøbelstreker som seg hør og bør. Dette hadde ikke skjedd hvis Jarle og/eller Geir-Egil hadde vært tilstede. Neste formiddag ble det oppskriftsmessig servert egg og bacon til frokost, før deltakerne pakket bagen og takket verten pent for et strålende opphold.

Alle var enige om at det hadde vært fint å gjennomføre en turnering uten de senere års store flyforsinkelser…
Turneringen ble igjen en supersuksess. Vår nyeste rookie, Ole Morten taklet presset brukbart og banene levde opp til forventningene. Wim var igjen best og igjen var det Morten som gav han best kamp om tittelen! Espen lagde en flott hjemmearena som passet til formålet. Han viste i tillegg sine kokkekunster som absolutt var av høyeste klasse.

Ikke lenge til P-Open 2019 – Sverige?

Wim konsentrer seg på sistehullet

Video: Wim vinner P-Open 2018

Wim gliser som en vinner og poserer med resten av pallen