Ett kvart århundre har passert siden Norge slo Brasil i VM. Bill Clinton og Boris Jeltsin ledet stormaktene. Fornebu var flyplass og den første utgangen av P-Open gikk av stabelen.
Det er det verdt å feire!
Feiringen og den 25 utgaven av turneringen fant sted på Tenerife fra 8. til 13. desember 2022.
Mye har endret seg på 25 år, men P-Open har bestått!
Etter alle disse årene står P-Open forankret på et fundament av livslange vennskap og uhorvelig mye middelmådig golf!
Enkelte av deltakerne under årets P-Open turnering har i en årrekke benyttet Kanariøyene som et kjærkomment avbrekk fra den kalde norske vinteren. Det var derfor ikke tilfeldig at også disse deltakerne med «kjentmennene» Jarle og Helge i spissen, tok jobben som reisearrangør når det ble besluttet at årets turnering skulle arrangeres på Tenerife i desember. (Også det internasjonale fotball forbundet FIFA lot seg inspirere av P-Open dette året og flyttet like godt fotball VM i Qatar til desember).
8 likbleke, men spillesugne aldrende menn møttes på O’Leary’s på Gardermoen (nær sagt som vanlig når P-Open skal ut på flytur).
Dessverre var det bare 7 golfbagger i bagasjen. Even, som nå ikke lenger kan anses å være en nybegynner innenfor golfsporten, hadde pådratt seg en lei belastningsskade ifm. det harde treningsprogrammet han hadde fulgt i ukesvis i forkant av årets turnering. Dette førte til at han ikke kunne spille, men han tok gladelig et avbrekk i hverdagen selv uten golfkøller.
Vel fremme på Tenerife (etter det som for noen var en overraskende lang flytur (6 timer (!)). Ble det etter litt «Tetris-spill» med bagasjen omsider plass til samtlige av reisefølge i vår innleide hvite kassebil. (Sist gang så mange deltakere forlot en flyplass i en hvit bil var når vi ble hentet av en hvit «Hummer-Limo» i Warsawa i 2015…).
Rudolf Gazolini (Espen) og Dirk Von Schnellfaherer (Wim) var selvutnevnte sjåfører under hele reisen og brakte oss trykt opp og ned de svært svingete veiene på Tenerife og La Gomera uten at noen deltakere måtte ta «telling».
Igjennom de siste 25 årene har det vært svært stor kvalitetsforskjell på innkvarteringen under turneringene. Alt fra «klappsenger» i Hytteveien til «luksus» hotell i Krakow. Årets innkvartering ble levert av AirBnB og kunne skilte med perfekt beliggenhet, fine uteområder, umiddelbar nærhet til stand, basseng og restauranter….sengene derimot var av det harde slaget :-). (Faktisk så harde at Even en natt «valgte» å sove ute under åpen himmel :-). (Les: Helge glemte å legge ut nøkkel)).
I forkant av en hver første runde i P-Open har det alltid vært mye snakk om hvem som skal spille i de ulike flightene. I år ble loddtrekningslappene byttet ut med en mobil app…(verden har endret seg (til det bedre ?) de siste 25 årene).
«Lykkehjulet» gav til slutt følgende flighter:
Flight 1: Wim, Espen, Geir og Jarle
Flight 2: Helge, Garry, Morten (og overraskelsen; en 60-åring fra Finland ved navn Erik).
Runde 1:
Golf del Sur var en fin bane med lynraske greener og mange blinde utslag/innspill, som satte spillerne på prøve fra første stund. I tillegg var pinneplasseringene de mest utfordrende i turneringens 25-årige historie.
Ingen fikk erfare disse utfordringen mer enn Morten som etter kun to (!) slag hadde miste to flunkende nye baller O.B.
(Unødvendig å si at Lid ikke samlet et eneste poeng på hull 1…). Morten spilte ellers OK golf, men en vinglete putter førte til at han la igjen 4-5 slag/poeng bare på de siste halvannen meterne på flere hull. Lid noterte totalt 30 poeng og var med det nest dårligst på åpningsrunden.
Cart-kameraten til Morten, Helge spilte jevnt god golf, men slet spesielt med en nyinnkjøpt driver. Når denne endelig ble pensjonert rant poengene inn for Andresen (noe som også må sies er takket være at handicapet til Andresen er trygt etablert seg på 20-tallet). Andresen, som etter en vellykket hjerteoperasjon tidlig på sesongen, viste under samtlige runder en positiv tendens i spillet sitt. Faktisk så positiv at Sekretariatet vurderer oddsen som lav for at Andresen innen 2030 endelig kan smykke seg med tittelen «P-Open Champ». Andresen overrasket seg selv med en runde som samlet totalt 33 poeng.
Beste spill på turneringens første runde var det Espen som vartet opp med.
39 poeng viste seg å bli turneringens beste enkeltrunde. Espen spilte som vanlig golf med lav risiko. Hvor varemerket er stødige jernslag fra tee og godt nærspill. Kun en og annen gang ble køller under headcover benyttet.
Den største (negative) overraskelsen denne første runden var det Wim som sto for. Den ellers så stødige Hollender (med ikke mindre enn seks P-Open titler under beltet) klarte kun å skrape sammen 25(!) poeng. Det skal nevnes at Wim har det desidert laveste handicappet (2,8) av deltakerne, noe som krever nærmest prikkfritt spill for at poengscoren skal havne godt opp på 30-tallet.
Geir, Jarle og Garry leverte alle stødige poengscorer. hhv. (33),(33) og (35) poeng.
Even fungerte både som filmansvarlig og fore-caddy. (Det skal nevnes at Wim var lite imponert over Mr. Fore-caddy når han spurte om det var hinder han skulle være oppmerksom på ifm. et tilsynelatende enkelt «lay-up-salg» på «blindt» par 5 hull. Even gav «grønt lys» men til Wim’s store overraskelse og frustrasjon endte et perfekt slag i et vannhinder :-)).
| Resultater 1. runde Golf del Sur | Poeng |
| Espen | 39 |
| Jarle | 35 |
| Garry | 34 |
| Geir | 33 |
| Helge | 33 |
| Morten | 30 |
| Wim | 25 |
Utflukt til Teide – Hviledag
Begrepet «hviledag» ble introdusert for P-Opens deltakere under alle reisene til Øst-europa. Da ble det spilt 2-3 runder før en velfortjent fridag ble brukt til så mangt. (Det eneste som var sikkert var at Garry fikk massasje (også) denne dagen).
I år derimot ble det lagt inn hviledag allerede etter den første, av kun tre, runder. Noen vil hevde at dette var p.g.a. at det passet best med reiseplanen, mens andre vil hevde at dette er en naturlig utvikling ettersom flere av deltakerne nå er å betrakte som middelaldrende.
Dagen ble benyttet til en utflukt til Teide. Europas 8. høyeste fjell hvor toppen ruver 3718 m.o.h.
«Rudolf Gazolini» aka Espen fraktet spente deltakere og den alles stedsnærværende P-Open-banner’n opp til «base-camp» på ca. 2250 m.o.h. Det var prat om hvor fantastisk bilde av spillerne bak banner’n stående på toppen av Teide skulle bli. Den gang ei. Det en eneste haken ved reiseoperatørenes ellers prikkfrie opplegg var at det var krav om forhåndsbooking av billetter til cable-car til toppen. Det hadde ingen tenkt på så vi ble nødt å holde oss i «lavlandet» til å ta selfie med Teide i bakgrunnen. (Noe som var helt OK for de av deltakerne med høydeskrekk).
Helge med «Teide-sveis» og Teide med «Helge-sveis» 😉
Siden det var helt uaktuelt å gå opp de siste høydemetrene mot toppen (vi fikk beskjed om at turen tok ca. 10 timer t/r) ble det lagt inn en times spasertur rundt i det unike landskapet.
Trygt nede på havnivå igjen ble fokus rettet mot fotball VM og Nederlands kamp mot Argentina. (Argentina vant på straffekonk og selv Wim måtte innrømme at det beste laget vant).
Runde 2:
Den andre runden ble spilt på naboøya La Gomera. Deltakerne (med unntak av Even som valgte å bli værende «hjemme» for å spille «lommetennis») sto grytidlig opp for å rekke bilfergen som etter 50 min. la til kai på La Gomera. For å rekke vår oppsette tee-time måtte Dirk Von Schnellfaherer ta frem sine ytterste rally egenskaper.
Tecina golfbanen la vakkert plassert i åssidene på sydspissen av La Gomera.
Flight 1: Helge, Jarle, Wim & Morten
Flight 2: Geir, Garry & Espen
Banen viste seg å gi store utslag på scorene. Hvor Garry, Helge og Morten kunne se tilbake på gode runder godt opp på 30-tallet. Faktisk var runden til Garry så god at «flight-kamerat» Espen mente at Garry ikke hadde slått ett eneste dårlig slag i løpet av runden. (I tillegg til at han mumlet noe om at skottens handicap var for høyt :-)).
Jarle slet spesielt tungt denne dagen med kun 21 poeng og hele 14 poeng mindre enn første runden.
Wim fant heller ikke denne dagen flyten i spillet og det hjalp ikke at de lokale palmetrærne «spyttet» driven hans 40 meter tilbake mot tee…?!
| Resultater 2. runde Tecina Golf | Poeng |
| Garry | 38 |
| Morten | 37 |
| Helge | 34 |
| Espen | 25 |
| Wim | 24 |
| Geir | 23 |
| Jarle | 21 |
| Resultatliste etter 2. runde Tecina | Poeng |
| Garry | 72 |
| Helge | 67 |
| Morten | 67 |
| Espen | 64 |
| Geir | 56 |
| Jarle | 56 |
| Wim | 49 |
Avslapning
Tempoet i gruppa er ikke det det en gang var under de klassiske P-Open årene i Hytteveien. Hvor man levde i en konstant tornado av golf, boccia, fotball, kubb, poker og pølsegrilling etterfulgt av sene kvelder på Tønsberg brygge.
Nå til dags er det vel så vanlig å se deltakere ta en cowboy-strekk eller sitte i sofa’n foran TV’n å «pilke»…eller gjøre som Garry, å gå på massasjestudio. Men selv med et mer sedat tempoet finner deltakerne andre måter å leve opp til 2. setning i P-Opens «grunnlov»; P-Open skal fungere som en oase i en hverdag fylt av stress, mas og utidig innblanding fra forskjellige uromomenter som arbeid, forpliktelser og ikke minst kjærester/koner.
Mat og drikke!
Spania er verdenskjent for tapas. Derfor valgte deltakerne naturlig nok å fokusere restaurantbesøkene sine på meksikanske, indiske, italienske og argentinske restauranter (?!). (Det skal nevnes at Garry ved flere anledninger hintet at han kunne tenke seg tapas til middag, men det falt for døve ører.). Uansett nasjonalitet på kjøkkenet var maten god og drikken enda bedre til priser vi kunne smile av.
Som nevnt pågikk det en annen turnering av nesten samme kaliber som P-Open (også kalt VM i fotball). Det førte til at vi fikk muligheten til å se hatoppgjøret England mot Frankrike på The Dubliner Pub. (Opprinnelig var planen å se matchen på Linekers Bar men det viste seg at denne hadde byttet eiere siden Helge løp over bardisken noen tiår tidligere, og baren var en skygge av seg selv.).
På Dubliners kan man kan trygt sies at de franske supportene var i undertall, men de hadde dog mest å juble for når matchen var over.
Runde 3
«-Mot normalt» skulle den tredje runden også være finalerunden under årets turnering. (Sekretariatet håper dette var et engangs tilfelle og at P-Open ikke får flere likhetstrekk med LIV Golf i fremtiden …(bortsett fra nivået på pengepremiene da selvfølgelig).
Vertsbanen var et smykke av en bane ved navn Golf Costa Adeje Championship Course. Kort fortalt; banen holdt «Bogstad-standard» og mer til. (…men så jobbet det da også uhorvelig mange mennesker på denne banen. Banemannskapet kan ikke ha fått informasjon om at det pågikk en stor-turnering denne dagen for hele området var dekket av en jevn dur fra utallige «greenkeeping-maskiner»).
Garry hadde før runden en 5 poengs ledelse til Morten og Helge, mens Espen var 8 poeng bak og med det trolig utenfor skuddhold ift. å blande seg inn i seierskampen.
Disse fire utgjorde «Winner-flighten», mens Jarle, Wim og Geir gikk ut først i «Looser-flighten». I denne flighten var det kun ære og kampen om å unngå nestsiste plass som gjaldt. Wim sitt svake spill de første dagene gjorde at han var sikkert sisteplass nesten uansett. En klokkeren schank på hull 1 vitnet om at Wim ikke var seg selv i år.
Sekretariatet vil dog heve en advarende finger til de som måtte tro at denne mannen, som i en årrekke har spilt på «Champions Touren», skulle være over toppen. Wim har på sine beste dager et spill som automatisk gjør han til en fremtidig favoritt til å ta hjem ytterligere seire i P-.Open.
Nok engang fikk deltakerne smake på greener med en hastighet som ikke finnes i hjemlandet. Og det får ta noe av skylden for at det ble et unormalt mange tre-putt’er på enkelte deltakere.
Winner-flighten startet de første 4-5 hullene med stødig spill fra samtlige hvor det ble notert en mengde par (en birdie fra Garry), men på siste halvdel av «front nine» havnet både Espen, Garry og Helge oftere i problemer.
(Apropos problemer I; Espen fikk tidenes «speilegg» i en bunker, som han på mesterligvis fikk inn på green på første forsøk!)
(Apropos problemer II; Fokuset i «Looser flighten» var ikke på topp denne dagen og det mest minneverdige ved runden var at Jarle (mannen som til daglig jobber på golfbane!) greide å «strande» cart’n på flatmark :-))
Etter 9 spilte hull hadde Morten (21 p.) tatt igjen hele forspranget på 5 poeng til Garry (16 p). Det som på forhånd hadde sett ut som skulle bli en parademarsj for Garry kunne plutselig likevel bli spennende. Det var dødt løp.
Morten fikk en ørliten ledelse tidlig på «back nine» og beholdt den helt til det 15.hullet. Der greide Unge Lid kunststykket slå det som skulle være en «safe hybrid» fra tee, out of bounce. Når innspillet på andre ballen (på mystisk vis) ble borte noterte han seg sin første 0 poenger for dagen. Spenningen steg.
Heldigvis for ham greide han å svare med en sterk birdie på hull 16 som gjorde at han igjen var i ledelsen. På det 17 hullet (Par 4) greide både Garry og Morten å rote det til med hver sin doble bogey. (Garry sin var ekstra ille da han lå «pin high» i greenkanten etter to slag).
Før utslaget på hull 18 ble det gjort opp (nesten riktig :-)) regnskap av foreløpig score. Morten ledet med ett fattig poeng før siste hull. (I etterkant viste det seg at ledelsen egentlig var 2 poeng).
Med unntak av en fin chip fra Morten inn på green fikk ikke det tilreisende publikum oppleve noe storspill på det 18 hullet heller. For både Garry og Morten noterte seg for hver sin bogey. Likevel var det nok til at Morten for første gang siden 2016 kunne titulere seg som regjerende mester av P-Open.
Seieren i den 25. utgaven av P-Open er en realitet. Morten henter ballen ut av koppen på hull 18.
…og gratulasjonene begynte å strømme inn 🙂
| Resultater 3. runde Golf Costa Adeje | Poeng |
| Morten | 37 |
| Espen | 32 |
| Garry | 30 |
| Jarle | 27 |
| Helge | 25 |
| Geir | 22 |
| Wim | 22 |
| Sluttresultat – 25. utgave av P-Open | Poeng |
| Morten | 104 |
| Garry | 102 |
| Espen | 96 |
| Helge | 92 |
| Jarle | 83 |
| Geir | 77 |
| Wim | 71 |
p-open.com 