«The Year Of The Beast»
2024-utgaven av P-Open skulle vise seg å bli meget spesiell. I løpet av turneringens 27-årige historie har kun en spiller deltatt alle gangene. Helge Andresen.
Helge som er en av P-Opens viktigste kulturbærere hadde inntil i år aldri klart å hente hjem den ettertraktete seierspokalen. (Når sant skal sies har han sjelden hatt noen med tetkampen gjøre). Helge har i en årrekke måttet leve med merkelappen «-Den beste spilleren som aldri har vunnet P-Open». I år lyktes han endelig!
Årets turnering ble spilt på den spanske sol kysten. (I forkant av turneringen hersket det stor usikkerhet om det kom til å bli noe sol i det hele tatt, for det var varslet uhorvelige nedbørsmengder og flom i området. Heldigvis slapp deltagerne galant unna både regn og flom, og fikk spilt 3 runder i solskinn, men mye vind).
Årets deltagere var i tillegg til Helge, Jarle, Gerry, Haakon, Morten og det (for noen) nye gledelige bekjentskapet Thomas (Børde). Samtlige trosset nattesøvnen og stilte opp på Oslo Lufthavn i 4-tiden (!) torsdag morgen. Enkelte mente dette var for tidlig!
Etter en 4 timers flytur med mye middelmådig søvn kom deltagerne fra til Malaga. I Malaga bar det rett til lunsj på golfbanen Torrequebrada.
Runde 1 – Torrequebrada
Banen var i god stand, med mange «doglegs» og blinde innspill. Ingen av deltagerne viste frem noe storspill, men både Helge og Morten karret til seg respektable 36 poeng. Jarle fulgte tett bak med 33 poeng. Gerry noterte seg for 30 poeng etter en god start, men «golfkondisen» sviktet på back nine. Haakon og Thomas noterte seg for hhv. 25 og 24 poeng. (Det er viktig å merke seg at særlig spillet til Haakon var klart bedre enn scoren skulle tilsi).
Helge og Gerry som spilte i 1. flighten fikk følge av to pratsomme men tørste finske damer. For en gang skyld var det ikke Helge som drakk mest alkohol i flighten…
Etter å ha kapret to Uber Vans bar det rett til en 3 etasjers leilighet/hus i sentrum av Fuengirola. Middagen denne kvelden var et kapittel for seg selv. Sultne og dødstrøtte tok deltagerne til takke med «første og beste» (les: verste) restaurant i nabolaget. Kort fortalt: Restaurant Lennix blir skal aldri igjen besøkes.
Runde 2:
Siden deltagerne allerede hadde «snudd døgnet» var det ingen problemer med at tee-off for fredagen var i soloppgangen kl. 08:15 på Calanova Golf Club. Banen som ligger høyt (og vind-utsatt) i fjellsidene over Costa del Sol.
Banen kunne skilte med lynraske greener, store høyde forskjeller, doglegs og ikke minst mye vind. En perfekt cocktail for en 5 timer (+) runde med mye leting etter baller og uendelig mange lost balls. Nok engang var det Helge med sine beskjedene lengder, til tross, som viste seg som den stødigste spilleren med 36 poeng. «Røkla» noterte følgende scorer: Morten 34, Jarle 33, Garry 32, Thomas 31 og Haakon 26.
____
(Redaksjonen tar her en pause for å fortelle en historie som utspant seg på denne banen tilbake i 2013)
Vår alles Espen Halvorsen har sagt (og gjort) mye rart igjennom årene, men som oftest med en god porsjon humor. Denne historien er intet unntak.
Tilbake i 2013 ferierte familiene Halvorsen og Lid sammen nær Calanova Golf Club. En av disse feriedagene hadde svirebrødrene Morten og Espen fått «fri» fra familieaktivitetene og lov til å spille en runde golf. Calanova Golf Club ble besøkt. Banen var nyåpnet og skiltingen mellom de ulike hullene var ikke helt optimal. Intetanende spilte gutta noen av hullene i feil rekkefølge. På vei mellom hullene ble vi møtte av en illsint små militant engelsk Marshall som nærmest frådende kom kjørende for å påpeke hvor udugelige vi var. Han var godt i gang med å irettesette gutta, da det smalt fra Espen «- Don’t worry sir, we’re just playing them randomly».
Selv Marshallen måtte trekke på smilebåndet og situasjonen ble umiddelbart de-eskalert. Til dags dato mener Morten at dette er noen av det morsomste han har hørt Espen si.
(Hvis leseren ikke er enig: «-I guess you had to be there» ;-).
Uber-sjåfør på hjemturen fra runde 2, var en snakkesalig dame ved navn Maria. Maria og copilot Thomas (som allerede på dette tidspunktet hadde startet å reversere dagens væsketap) valgte likegodt å kjøre krøtterstier isteden for hovedveien. Angivelig fordi det hadde vært en ulykke. Med antydning til bilsyke kom deltakerne tilbake til huset etter 45 min. (en tur som ellers tar 15 min) Heldigvis for gutta hadde Haakon benyttet den ekstra lange hjemturen til å booket bord på Fuengirolas beste Steak Houses, Hierro. (For å unngå ett nytt restaurant besøk i samme liga som Lennix). Hierro leverte varene og takket være til The Fork-app’n ble vi innvilget 30% rabatt).
Runde 3:
Tredje og siste runde ble også spilt på Calanova Golf Club. Helge hadde før start en ledelse på 2 poeng til Morten og 6 poeng til Jarle. Sjelden har Helge vært mer nervøs og lite snakkesalig som før tee-off. Men selv med «hjerte i halsen» greide han for det meste å holde ballen i spill og samle jevnt med poeng til tross for utfordrende vindforhold.
Ledelsen ble aldri ordentlig utfordret og med to hull igjen var verdenshistoriens første seier i P-Open til Helge en realitet. (Spillet han på det 18. hullet bar derfor preg av at «luften var ute av ballongen»).
På den 18. green med (verdens)pressen tilstede kunne en tydelig rørt Andresen gi sitt første seiersintervju. (PS! Selv hans argeste nærmeste konkurrenter (og deres bedre halvdeler hjemme i Norge) lot seg begeistre over at Helges seierstørke endelig var over).
____
Verdt å nevne:
Vinner av closest to pin: Morten (Hull 17)
Vinner av longest drive: Morten (Hull 18)
____
Seiersmiddag
Grunnet ukristelig avreisetid og tidlige tee-off’s ble Fuengirolas natteliv aldri skikkelig satt på prøve. Det nærmeste vi kom var en et besøk på Old Town Bar hvor vi til stadighet avviste innpåslitne gateselgere. (…og hvor Jarle syntes do-besøkene var unormalt festlige ?!)
Hjemreisen gikk knirkefritt. SAS tilbakeleverte alle bagger i god behold.
Derimot var det Gerry som holdt på å glemme igjen sin knallrøde koffert på parkeringsplassen på Malaga flyplass :-).
p-open.com 